Minneord til vårt eldste æresmedlem; Ragnvald Thomassen som har gått bort 102 år gammel:

Ragnvald ble medlem av ØFK på begynnelsen av 1960 tallet. Min far, Ragnvalds bror, Thomas meldte seg inn samtidig. Min far hadde kjøpt seg strihåret vorsthe «Fant» og Ragnvald engelsk setter, «Bobben». Mens «Fant» egnet seg best til apportjakt på ender, ble «Bobben» en fremragende rypehund som jeg fikk gleden av å jakte med i begynnelsen av min karriere som rypejeger. «Bobben» premien har jo blitt delt ut som en av de mest attraktive premiene på ØFK`s Årsmøte hvert år.

Ragnvald har innehatt de fleste verv i ØFK og påtatt seg jobber i de fleste aktiviteter i klubben. Han har vært styremedlem og varamann i en årrekke, vært kasserer i mange år, påtatt seg jobben som revisor i mange år, har i flere år vært leder av Kongstenutstillingen, han har vært jaktprøveleder, vært aktiv i viltpleiekomiteen, vært med i redaksjonskomiteen for ØFK Nytt. Vært støttespiller når det gjelder å skaffe premier og gevinster til bl.a. utlodninger.

Sist, men ikke minst. Han har vært et trofast og lojalt medlem som man kunne samles rundt. Han gikk aldri på akkord med sine meninger og jobbet alltid for klubbens beste. Han ble tildelt Æresmedlemskap i 1996.

Utenfor ØFK var Ragnvald sprintkjempen, motstandsmannen, industribyggeren, golferen og ikke minst «Bossen» i vår store familie som besto av Ragnvalds to søstre og fire brødre med til sammen 12 barnebarn. På «Karlstad» på Stange ved Mjøsa - gården til Ragnvalds mor og far og vår bestemor og bestefar - samlet alle seg hvert år til julefeiring. Det har vært et privilegium for oss barn og barnebarn å vokse opp i en slik familie sammen med Ragnvald.

Ragnvald og Gerd kunne ikke selv få barn, og derfor ble kontakten mellom nevøer og nieser tettere enn det ellers ville blitt. Ragnvald var som en far for oss, utrolig raus, satt tydelig grenser for alle og hadde ett unikt og smittende humør. Ragnvald var en stor personlighet – en kjernekar - «Hel ved».

Under krigen var Ragnvald en del av motstandsbevegelsen – gutta på skauen – og måtte flykte fra tyskerne i 1943-44 da tyskerne var etter dem. Først rømte han til Krabben på Jeløya der han kjente Frans Jarl som hadde jobbet sammen med ham på Rosenvinge. Midt på natta banket Ragnvald på døren til Frans Jarl, som var en av de få Ragnvald kjente i Moss. «Jarl, kan jeg gjemme meg i kjelleren din i natt, tyskerne er etter meg». Jarl slo Ragnvald på skulderen og sa: «Thomassen, her kan du gjemme deg så lenge du vil». l 2. etg bodde Jarls barnebarn, Gerd, som skulle bli hans fremtidige kone. Romanse oppsto, de ble forelsket og giftet seg rett etter krigen.

Ragnvald flyktet så noen uker senere i en liten sjekte til Sverige over «Sekken» mellom Herføl og Strømstad, i et forrykende uvær for at tyskerne ikke skulle oppdage dem. Tyskerne voktet denne strekningen godt, men de smatt over i ly av mørket og uværet. Ragnvald ble forferdelig sjøsyk.

Ragnvald bygde jo opp en gründerbedrift etter krigen - RT Verktøy AS – og dyktig og arbeidsom som Ragnvald var og evne til å få kontakt med mennesker – vokste bedriften seg stor med 20 ansatte og ble en suksess. Da datastyrte verktøy ble utviklet på 80-tallet, var Ragnvald raskt ute og dro til Japan - der de var langt fremme med datastyrte maskiner. Han måtte ta engelskkurs og det han lærte av japanerne var: «No problem – all automatic».

Da Ragnvald var 77 år, solgte han bedriften og kjøpte seg golfutstyr. Vi fikk gleden å være sammen med Ragnvald og Gerd på Evje Golfbane og utallige golfturer til Tunis, Portugal, Spania og Tyrkia.

Den siste golfrunden Ragnvald spilte var i juni i år – 5 mnd før han gikk bort – han storkoste seg på Evje med Anne og engelsk setter «Biscuit» som «caddier», sovnet litt mellom hullene og lurte alltid på hvilken ball som var hans.

På sin 102 års dag 2. november hadde vi selskap for ham på Melløs aldershjem. Ragnvald reiste seg og holdt taler og var i utrolig godt humør – han elsket familien.

Ragnvald falt og skadet seg fredag den 17. november og ble sendt på Kalnes. Da virket det som reisen var slutt for denne sterke mannen, og han ble svakere og mandag morgen 27. november kl 07.00 gikk han over til den andre siden stille og rolig. En epoke er over.

Vi vil savne deg hver dag, Ragnvald.

Hilsen din nevø
Per Arne